Whiskey eller yoghurt?

Jeg, El Guitarras Hobmre, skal ikke på noen måte hevde at jeg er en “kjenner” av kaliber. Når det gjelder alkohol altså. Men ettersom årene går finner en mer og mer av dette gyldne vannet som faller i smak. En begynner som regel et sted på alkoholens sti, på den gyldne vandringsvei, et slags utgangspunkt. Til å begynne med virker alt spennende og ufarlig, ja man vet kanskje ikke helt hva det der “alkohol” betyr, hva som er betydningen i ordet, kraften, el dunder! Det er omtrent her stien plutselig fortoner seg som…kronglete, eller kanskje vinglete…eller simpelthen kanskje begge deler. 

For meg, når jeg stod ved skiltet “Vokt Dem for alkoholhodig drikke” sammen med et par gode venner og en kasse med ICE (øl), så “Den gyldne sti” heeelt rett ut… Bein, i vater, raka vegen. Smaken var nå så som så…men, vi skulle ikke la oss stoppe! Nei, vi var da voksne nok også (nesten i hvert fall). Så kassa med øl, den gikk ned den….alkohol virket å ha noe å si på smaksløkene sånn sett…i dette eksperiment, for selv om tunga vrengte seg, så var det ikke noe problem å kaste resten av “Der Wunderbalsam” i skrotten! Grimaser ble produsert i smug…tøffe som faen som vi var (på nippet til å bli menn i en alder av cirkus 17), viste vi ikke våre sanne anskikt idet første øl gikk ned, vi led i stillhet. 

Sanne ansikt…vel…det ble vel ikke noe bedre etter nye ni øl…men dææææven vi var fete. Vi trodde seff ikke at vi var fulle, nei, altså vi hadde da kontroll – noe som “det sanne ansikt” lyste stolt av hele kvelden (eller var det blitt natt nå?). Vi var ærlighetens og oppriktighetens appostler…selv idet undertegnede bestemte seg for at trappen casaen var så kort at…ja, det må jo gå ann å fly ned den..telemarknedslag og sånn (med en pakke potetgull i venstre neve og en øl nummer 11 i andre). Spiste littegrann chips og drakk i øl så var jeg i nok god vater til å begi meg ut i svevet. Mine venners “sanne ansikt” lyste av spenning; “ja kjære venn det går sikkert bra å fly nå”!….. 

Dagen etterpå lurte jeg på, etter å ha konstatert at mitt mageinnhold på mystisk vis hadde forflyttet seg til soverommets loddrette vegg, om jeg noensinne kom til å overleve kroppens reaksjon på “Kong Alkohyl”. 

Neste helg, tidlig kveld, tid for refleksjon; “Den gyldne vandringsvei” fortonet seg annerledes enn først antatt. Jeg følte jeg hadde gått rett de første tre skrittene. De neste to skrittene beveget grunnen seg under meg. Et skritt til, og av en eller annen grunn skjøt jeg kraftig til høyre….eller var det venstre. Vel, det er ikke så viktig, problemet er at det var på ca syvende flaske man innså hvor vanskelig det kan være å finne tilbake til “Den gyldne vandringsvei”…veien som over hodet ikke virket så gylden med det finne skiltet sitt…alt var gått fra gyldent til svart. Jeg lovte meg selv at forrige helg, med de første bekjentskaper til alkohol, ikke skulle gjentas med det første. 

Fem minutter senere var jeg kastet inn i en bil uten skilt. Maskerte menn flirte rått og sa kontinuerlig; “Farsan og morsan dro på hytta…han satt igjen en dunk med heimis” (hjemmebrent). Helt ærlig, jeg kunne ikke feige ut. Mine venner sa sprit, og jeg fulgte på som om jeg var en eldre dame ved frysedisken til Rimi i tilbudssesongen – klar til dyst liksom. 

Sprit…

Sprit…

Sprit…

Det var så mye jeg skulle ha visst om sprit på forhånd…så mye, så mye. Men, spenstig som en er tar en alle utfordringer på strak arm. I følge min mor er dette forøvrig oppskriften på et vellykket liv (altså det der med utfordringer, ikke spriten). Man måtte da følge på, tid for refleksjon blir det jo i ettertid! Så… Hvordan gjør man det der med blanding…og hvordan vet man hvor mye man skal “vanne ut” hvis man ikke har snøring på hvor mange prosent spriten, unskyld hjemmebrenten, er på? IKKE SÅ NØYE! Her er oppskriften: 

1) Ta hjemmebrentsflasken i en hånd. 

2) Ta leskedrikk av typen Sprite i den andre hånda

3) Hell fra begge flaskene SAMTIDIG i et passe stort glass

4) Dander en dash Tom Collins på toppen

5) Isbiter er for jenter

6) Ta første slurk………….

……………………

……………………

Lærdom nummer to på dette stadiet: både sprit og øl smaker bæsj!

Red Anm: Fra dette punkt og ut er kvelden slettet fra undertegnedes minne! 

Lærdom; “Den gylde vandringsvei” kan, på meeeeget mystisk vis, bli fullstendig borte. En annen ting, med tanke på smaksløker, er at det er liksom som om det skjer noe med dem. Ja, altså vanskelig å forklare, men jeg mistenker de for å endres på en eller annen måte. Det er nesten som de blir mindre følsomme for smak og sånn. Jo, fordi, altså jeg kan huske at brus, som vanligvis hadde sprudlet nokså elegant i munnen tildligere, ikke ble helt det samme. Det var som om smaksløkene var blitt herdet. Som om de tålte mer. Ja, jeg kunne drikke en halv liter Cola uten så mye som å blunke, sprudlingen var ikke så intens lengre… Tidligere kunne jeg få tårer i øynene fordi det ble for sterkt for munnens sanseorgan, men etter at sprit kom inn i bildet ble det heeelt annerledes med smaksløkene. Mulig det bare er min erfaring…det vet jeg ikke noe om. 

Altså, tildlig på “Den Gyldne Vandringsvei”, smakte ting pyton – samtidig som denne stien fortonet seg som et slags mysterium. Nå, et par år etter (legg merke til den elegante fremstillingen av tid her) er ting litt annerledes. Ja, en har lært mer om mye og mangt. Alkohol kan til og med settes pris på og nytes. Nytes i lange drag. Ja, iskald øl, rødvin, konjakk, whiskey, sjampanie…det er ikke bare alkohol, det er drikke med mange navn, fine flasker, og noen ganger er det fine historier bak produktet. I tillegg har man lært seg å ta notis av skiltet ved “Den Gyldne Vandringsvei” og en vet nå at man kan unngå at stien blir borte for en.

Tar man disse forholdsregler kan en faktisk ende opp med å huske enkelte hendelser, og ting smaaaker bedre. Er en i godt selskap kan det til og med bli riktig så hyggelig, og ja, suger selskapet er det jo bare å helle nedpå – da har du en perfekt unskyldning i etterkant; “Ja, sorry ass…ble litt mye i går ja…uff, uff.” 

Smak…ja smaken for alkohol utvikler seg. En lærer på en måte en slags etikkette med alkohol; ikke bland mere enn to typer alkohol på en kveld, ikke si ja til en Tequila shot etter 7-8 halvlitere, ikke drikk fort, spis noe i løpet av kvelden osv.

Alle disse triksene er nyttige redskap for en bedre helg liksom. 

Etter hvert blir en også mer raffinert, en skjønner at det går ann å kombinere alkohol med mat…sånn som øl og pizza (som regel her de fleste begynner), rødvin til kjøtt og hvitvin til fisk. Altså de helt grunnleggende “triksene”. En finner for eksempel ut at tannpuss ikke hører sammen med rødvin…. Mentoltyggis kan ikke blandes med vin, konjakk eller whiskey…. Ja, det ville frembringe grimaser på en faktisk. Alt dette har noen lært, men ikke alle. 

Også har en jo dyr alkoholholdig drikke. Denne kan fås i mange varianter og prisklasser. Og når det gjelder dyrere, kanskje gyldnere varer, er det en fordel å ha lært alle disse tingene. Ja, det hadde jo vært litt dumt å bøtte nedpå ei flaske til 600,- i samme tempo som en 16 år gammel bimbo fra Bærumstraktene drikker søt rusbrus sammen med sine veninner. Man drikker liksom ikke dyr alkohol, unskyld gyldent vann, bare for å bli full. Nei, en drikker dyr alkohol for å oppleve noe sjeldent, noe spesielt, noe fra fordums tid, noe med klasse! Og da, nettopp da, når du har tatt deg råd til denne sjeldenheten, ja da har du pinade med å ta all din erfaring i akt! 

Nå i påsken var jeg heldig nok til å være i besittelse av en 18 år gammel whiskey, en perfekt balansert whiskey, en whiskey av klasse. Jeg var flink å påpeke dette for omverdenen, ja jeg til og med delte med omverdenen. Jeg deler ikke med hvem som helst. Nei, jeg deler med de jeg anser for å ha kommet et visst stykke på “Den Gyldne Vandringsvei”. Jeg betrakter disse potensielle kandidatene på noe avstand, forsøker å bedømme deres smaksløker, ser ann deres tempo… Det er ikke alltid dette klaffer helt. Da blir jeg skuffet.

Sånn som i denne påsken for eksempel. Da hadde jeg lyst til å la min far få ta del i begivenheten “drikke/smake los excelentos dyr whiskey som er 18 år gammel”. Jeg anså han for å ha et visst potensiale her, ja han har “vandret” i så mange år nå at enkelte ting vet han, ting som det der med å drikke sakte, altså nyyyyte, og ikke minst unngå ting med mentol i – altså tyggis, ja og alt annet en kan tenke på som skulle kunne forkludre dette stille øyeblikk med “Ei Gylden ei på 18 år”. 

Jeg gjorde meg klar; fortalte min far om denne fantastiske whiskey; “Se den fargen”, “den er fantastisk til sjokolade”…”den er gammel”….osv. Jeg ente mine diskre hint var tydelige og klare. Min far gliste og nikket etter beste evne… Han tok en slurk….lot den rulle rundt i munnen….og sa; “jah…den var ikke så verst” – mens han så noe forvirret ut. Her hadde tydeligvis alt sviktet. 

Jaja, tenkte jeg, vi får sammenligne med en av hans egne “vaaanlige” whiskeyer til en laaangt billigere penge! 

Men, akkurat her er det mannen tar kaka. Jeg fakker ham i å gjøre noe helt begredelig, sinnsykt dumt. Det har seg slik at min fars barnebarn i dette øyeblikk ber om assistanse til å åpne en yoghurt…..den hadde blåbærsmak…. Hva som skjer i neste øyeblikk er nærmest en tragedie i fem akter. Min far åpner yoghurten, og putter noe av den i munnen……og så skyller han ned båbæryoghurten med 18 år gammel whiskey…………………………. *smekk*

Så dette er en advarsel til alle som har tenkt å være hyggelig med sine kjære….vokt dem for utilgivelige hendelser! Ikke alle vet å sette pris på gyldent vann som har modnet i 18 år for å glede omverdenen. Omtanken og arbeidet som har tatt 18 år (!) kan rett og slett forsvinne ned på få sekunder sammen med Tine yoghurt.

—–