Piggtråder i Tårnveien – til skrekk og advarsel!

Min kjære bror har nylig mimret tilbake til rånetid og Tårnveientid. Tiden vi var opptatt av enkle ting som film, rollespill og ikke minst musikk av ymse slag. Min bror har selvfølgelig vært flink og påpekt at musikken var av det maskuline slaget (jenter er som kjent ikke bygget for slik musikk), men han har da også utelatt en hel del… 

Det er derfor min plikt å trekke frem andre ting som sirkulerte i min bolig på loftet, musikk som en (av og til ) blir flau over å tenke tilbake på. Spesielt de siste videoene her…

Det kan jo innledes med å trekke frem et band som bidro til at taket i min bolig ble dekket av panel med min brors assistanse. Denne jobben ble utført ved at min far kappet lengder, mens jeg og min bror spikret og naglet panelet fast, et samarbeid som ble supplert av følgende musikk: 

Vår far holdt seg selvfølgelig langt unna jobben vi gjorde, dvs han holdt seg på trygg avstand…egentlig tror jeg han synes musikken var direkte skummel, så skummel at han egentlig ble nervøs hvis han kom seg for nær.

Det må nesten nevnes at dette var på slutten av 90-tallet, en tid hvor grunge var over på sett og vis, men ikke død. Filmen Singles (den må du forresten se Stian ) var noe alle måtte se, ihvertfall i min vennegjeng. Denne filmen dramatiserer grunge-miljøet i USA fra 90-tallet. I filmen er det en god dose musikk, altså grunge-musikk, både som bakgrunnsmusikk, men noen av bandmedlemene er også med i selve filmen. Her snakker vi om band som Pearl Jam, Soundgarden, Alice in Chains med mere. Dette var musikk som ofte gikk døgnet rundt i min hule: 

Godlåt!

Dette var også tiden da MTV trakk mange seere med Unplugged-konseptet sitt: 

 

Et band som ikke må glemmes er Smashing Pumpkins. Låta 1979 gikk til hodet ble tullete på Mtv: 

Bush kom også ut med to fantastiske skiver rundt denne tiden, tror til og med jeg slet ut broderens eksemplar av platene…:P

Vi var til og med innom “hip-hop” i perioder….men med gitar vel og merke (og saksofon

Et av årene spilte Seigmen på Rallarrock, forøvrig en av de beste konsertene jeg har vært på noen gang: 

I en viss alder er det slik at musikk også kan være…et slags uttrykk for kroppslige reaksjoner, ja altså, visse hormoner slår liksom til av og til og vel ja…noe sånt. Mistenker i grunnen meg selv for å ha dyttet følgende låter noe ufrivillig på andre i perioder: 

En gang måtte jeg til og med sverge på død og liv at jeg ikke snakket om System of a Down på en fest broderen hadde….av en eller annen grunn ble følgende låt allikevel kastet ut av Marius laudsprechers…for han noe ufrivillig ettersom han ble nedstemt av samtlige festdeltakere: 

Vel, et annet band som snodig nok har forsvunnet fra jordens overflate er Skunk Anansie som også spant ufrivillig rundt i diverse CD-spillere i Tårnveien: 

Diverse: 

SKAMMEKROKEN: 

Barneskola:

Og til ære for Marius “Piggtråd”  Pettersen: 

Det skal nevnes at han faktisk hørte i stykker kassetten med Rune Rudberg. (!) 

Slik gikk altså noen av årene i Tårnveien….noe må vel kunne sies å være overkommelig, ja noe er en kanskje skikkelig stolt over, andre ting vurderer man om det i det hele tatt var spesielt fornuftig å legge ut for offentligheten sånn i ettertid. Men, denne lengre mimringen må allikevel kunne sies å ha vært særdeles morsom